Startside‎ > ‎

Antiparos 2013

Innfo og trivia om sommerferien 2013. Mens vi venter

Sunset beach

Utsikten fra terrassen
Utsikten fra terrassen

Hva er ferie for deg?

Hva er det som gjør at akkurat du senker skuldrene og lader batteriene for en ny økt på jobb, nye utfordringer på hjemmefronten eller i idrettslaget.
Jeg spør meg selv disse spørsmålene mens jeg sitter en juliettermiddag på en hotellterrasse omtrent midt i det Egeriske hav. Det er, i det minste psykisk, like langt til Athen som til Kreta og en hel verden av avstand til 15 grader og regn hjemme i Oslo. (Sjekket akkurat yr.no)

Jeg spør nemlig for jeg ser meg rundt og iakttar mine medsammensvorne flykninger her på terrassen samt en lokal fisker som ser ut som han banker livsskiten ut av dagens fangst med blekksprut. Mørning og klargjøring før de havner på grillen rett borti gata. Her sitter vi. Svensker, nederlendere, nordmenn og en og annen familie med fastlandsgrekere og nyter de siste solstrålene mens vi ser skyggene blir lengre og lengre og sola snart bare skinner på vestsiden av Paros. Svenskene sitter med en quiz, nederlenderne skravler løst og fast og den lokale familien deler de siste restene i en kakeboks. (Som for øvrig så veldig godt ut.) Felles for oss alle var flytende forfriskninger av typen vann, Mythos, hvitvin, kaffe og brus. Jeg og min bedre halvdel deler en liten flaske kald lokal Retsina, litt potetgull og hver vår bok. Arvingen er reist hjem fornøyd og ferdig med sine uker. Livet er enkelt i dag.

Det hører med til digresjonen at dette er et reisemål litt utenfor lysløypa. Om grisefester, super DJ´s og Aya Napa´s drikksåmyeduvilfor15€ er din greie leser du sikkert ikke lenger. Her hersker ro, familier og skuldre i hoftehøyde. Ok det finnes uteliv og barer som ikke stenger før sola er på gang igjen, men i all hovedsak er dette et sted for ro.

Så tilbake til terrassen og spørsmålet. Klokka er 19.30 en fredag tidlig i juli og jeg er rimelig fornøyd med tilværelsen for øyeblikket. Dette er ferie for meg. Gjennomvarm av dagens sol etter timene på stranden hvor vi har rotert rundt en gang i timen og blitt tilført litt sporadisk fuktighet i form av bad eller spf 20 fra PizBuin. Gjennomvarm og snart klar for å finne dagens taverna for å innta middag. Jeg er enkel sånn. Sol, ro, stillhet og blide familiemedlemmer rundt meg så er jeg i grunnen fornøyd. Men jeg innser jo at dette ikke gjelder alle. Jeg har både familie, venner og kolleger som ikke i sin villeste fantasi kan forestille seg og tilbringe nærmere 4 uker i en slik tilværelse.

Noen må ha action i form av fjell og daler, noen må ha storbyens støy og larm, mens andre igjen helst tilbringer sommeren i en vik nordpå med fiskestang og robåt. Finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. Mens jeg sitter der da. Sommerkledd, som sagt varm og fornøyd med dårlig hvitvin. (Ja … har du smakt Retsina hjemme en hustrig høstkveld?) Dager som på sett og vis glir litt i ett, så ærlig må jeg jo være, og lar ferien sildre sakte avgårde sammen med feriepengene. Selvsagt gjør vi ting, vi er på små turer, på utflukter, vi trimmer sågar litt ujamnt på morgenene og vi er med på hva som skjer lokalt i løpet av de ukene vi tilbringer her. Men først og fremst finner vi Ying og Yang i oss selv. Skravler og nyter livet og lader batteriene før hverdagen igjen krever sitt om noen uker. Vi er vel så langt fra hipster som det går an å komme. Lonely Planet sin guide over urørte strender og ekstremutsikter ligger på en web link hjemme på PC´n etter en kollega sendte den i fjor og mente vi måtte se på dette. Det var jo så mange steder og utforske. Og det er jo det! Jeg vet. Men vi har jo funnet vårt sted. Vår strand og vår utsikt. Nyter vært øyeblikk og gleder oss allerede til vi er nede igjen neste år. Eller, kanskje til høsten? En liten tur kanskje?


98 dager til avreise (18.3.2013)

Det er i dag 98 dager til reisedagen. Tosiffret med margin :-)
Comments